Erobring eller fangst
Hvor var du?
Noen dager lyser sterkere når de er over
de sier god natt og gratulerer samtidig
verdens varmeste følelse
er å vite at man var på rett sted
til rett tid
for en gangs skyld
(trygve skaug)
Alt er så nær meg
Alt er så nær meg
denne velsignede dag.
Svaberget ligger
åpent med rolige drag.
Havbrisen vugger
vennlig den duftende tang.
Alt er så nær meg
ennå en lykkelig gang.
Barndommens vekster
gror i hver fure og sprekk
med sine kjente
bilde og rørende trekk.
Går her en liten
pike fremdeles hver kveld
og plukker blomster
og snakker høyt med seg selv?
Lenge var jorden
øde og himmelen tom.
Dypt i mitt hjerte
åpner seg rom etter rom.
Alt som er nær meg
gir meg et klarøyet svar.
Nå kan jeg rekke
hånden til henne jeg var.
Inger Hagerup
Det lille lyset
Det lille lyset,
ditt eget brennende sinn,
blender deg:
Den som går
med løkt i mørket,
han ser ikke stjernene.
Hans Børli
Blå fløyel
Et skjevt smil i rosa
Mens jeg stirret i Kabelvåg
Hun ropte. “Hallo! Hallo? Ta bilde av meg! Haaaaaalllloooo? …Hello?”. Jeg bare gikk. Etterpå angret jeg. Hun hadde ørevarmere på hodet, som ikke lenger traff ørene. Det må ha skjedd under leken. Hvordan ville lyset tegnet ansiktet hennes? Hadde hun fregner? Skjelte hun? Etter henne var alt så forvirrende. Jeg tenkte for mye, hørte ikke lydene, hang meg opp i ubetydelige saker. Ting jeg ellers ikke undrer særlig over. Men hun, hun kommer jeg til å tenke på en stund.
En vei mellom fortid og fremtid
Den kalde fine tia
Stillhet.
Stillhet. En furukongle faller dumpt til jorden. En furukongle falt! tenker jeg. Månen er høyt oppe, ilden flakker på de halvbrente branner og jeg vil gå ut. Og i den sene natten vandrer jeg hjem.
(Pan)
Ingen ting
Eg bryggar kaffen sterk.
Og morgonen kjem av seg sjølv.
Eg må ikkje prøva eller ikkje prøva.
Fuglane byrjar bare syngja.
Eg sit ei stund og pustar.
Til pusten pustar meg.
Det er for at sinnet ikkje skal
oppføre seg som ein kattunge
og snuse på alt og springa rundt
med skarpe klør på lengestolar og idear.
Eg bare sit her og pustar
som om ingenting har hendt.
Men eg er her. Fødd. Naken. Påkledd.
Opplærd. Fordumma. Forvirra.
Eg ser ut på piletreet.
Ein pilfink landar. Ser seg vaken om.
Kvitrar i det stigande.
Eg smiler.
(Helge Torvund)
Bak trærne
Kneble
Kabelvåg
Havnet i byen. Igjen. Som viste seg å være en jungel. Perfekt!
Da jeg først reiste til Lofoten, som bare skulle være for noen måneder, fikk turen navnet “Reisen til Kabelvåg”.
Det tok meg 6 år før jeg kom til Jungelbyen.
Så er dette et nytt kapittel da eller?
På gjensyn
på gjensyn til øya
på gjensyn til alle bøndene som pløya
på gjensyn til selen, hvor har du vært i det siste?
på gjensyn til sølvreven som er så lett å miste
på gjensyn til alle som sa hei
på gjensyn til de som gjemte seg
på gjensyn til hoven, du er blitt et kjennetegn
på gjensyn til alle strendene som av og til gjorde meg sein
på gjensyn til gimsøybrua du gav meg alltid et valg
på gjensyn til nærbutikken som vokste etter et salg
på gjensyn til utsikten mot nord
på gjensyn til alt jeg la bak meg i fjor
på gjensyn til dem jeg skylder noe
på gjensyn til det nå tomme boet
på gjensyn til stedet som fikk en plass i mitt hjerte
på gjensyn til det som gav meg smerte
på gjensyn til solen som aldri går ned
på gjensyn til deg som jeg ønsker fred
på gjensyn og takk for nå ☺️
takk for alt jeg har lært, det er på tide å gå
Skal vi bade?
Kom over denne historien om noen finske kollegaer, altså vinterbadere. Du burde ta en titt du også, kanskje du blir inspirert?
Bildene under er et utvalg fra en reportasje jeg hadde om vinterbading i Lofoten. Våganavisa 2016.
Bli med neste gang? ☺️
Forventninger
jeg venter på det som kommer
og du
venter på meg
Et løfte
du lovte noe
som du faktisk holder
du er varm og rund
og jeg mild og glad
du gjør meg sånn
og jeg lar deg gjøre det
(igjen)
blanke ark og tegnestifter
skulle visualisere hverdagen hver årstid noen dager hver time men det er litt vanskelig når du hele tiden gir meg nye oppgaver arbeid som krever all min oppmerksomhet og alt det jeg tenkte at jeg skulle gjøre forsvinner inn i mengden av gjøremål som du tenkte du bestemte noe over som du egentlig ikke gjør for det er jo bare mitt arbeid som av og til bestemmer og det bare så mange timer som jeg lar det være resten bestemmer jeg tenkte bare å informere om at fra nå av er det andre baller som egentlig ikke er runde og ruller av gårde mer enn du eller jeg og til syvende og sist spiller det ingen rolle for fra nå av er det firkantet om jeg sier så
(drømmer meg frem til det)
Stille etter stormen
“På seierspallen skjønte jeg at verdens ære ikke veier mer enn tomhet”
På årets andre dag var dette det første jeg hørte. En medaljevinner i kampsport. VM. Forslått og uten følelse i kroppen. Men elsket av folket.
Tomhet veier ikke stort?
