Hun ropte. “Hallo! Hallo? Ta bilde av meg! Haaaaaalllloooo? …Hello?”. Jeg bare gikk. Etterpå angret jeg. Hun hadde ørevarmere på hodet, som ikke lenger traff ørene. Det må ha skjedd under leken. Hvordan ville lyset tegnet ansiktet hennes? Hadde hun fregner? Skjelte hun? Etter henne var alt så forvirrende. Jeg tenkte for mye, hørte ikke lydene, hang meg opp i ubetydelige saker. Ting jeg ellers ikke undrer særlig over. Men hun, hun kommer jeg til å tenke på en stund.
