Jeg vet ikke hva du står i på denne dag, årets mørkeste. To av dere har fortalt meg det, noe som har inspirert meg til dagens innlegg. Påstand:

Håp er lyset som fortrenger mørket!

Om mørket er løgnen, villedelsen og bedraget er da lyset sannheten? Det vi vet, er at lyset kan avsløre i mørket. Det vi opplever er at vi ubevisst retter blikket mot lyset, det er innebygd i oss fra grunnen av. Som fotograf innrømmer jeg å være i overkant opptatt av lyset, men har ikke tenkt så nøye over hvorfor. Det bare faller seg naturlig. I utgangspunktet tror jeg det var kontrasten som fascinerte, men hva som har drevet meg i underbevisstheten har jeg ikke meditert så grundig over. Men jeg vet at jeg bruker fotografiet til å se, jeg vet at jeg bruker det til å forstå. Jeg vet også at det lille lyset vi ser her i nord nå i mørketiden, gir et håp om lyse og klare dager igjen. Ganske spennende!

Har ikke tenkt å oppta dere med for mange ord eller tanker i kveld, det er jeg rett og slett for trøtt til. Lar disse få være hva de ble.

Lar også en foreløpig konklusjon være;