Fra en nervecelle til en annen

Blir kanskje 5 minutter forsinket

Jeg liker regn, sa hun

Like før dagen går ned

Vi skal ta oss langt

Før brisen kommer og skyggene flykter – skynd deg, som gasellen eller den unge hjorten på de fjellene som skiller oss.

Musikken som snudde om på alt

Som en setning noen har sagt

Fremover bestandig

Litt nærmere

To som leter mellom linjene

Klare tanker melder pass

Kanskje tenkte vi det samme

Det er bare himmel her

Passelig dose

Vi snakker om å komme dit vi skal

Inn i nye dager

Å pusle uten å bli ferdig

Og vinden løyet i totiden om natten

En lav lyd

Hvem er du nå?