Mitt ville hjerte
Erklæring
«Hun har snakket og gått for langt i søvne.» - Kate Næss
Ikke tenk på det
Hysj, vær stille
Jeg gikk ut en sommer og kom hjem i høst
Erobring eller fangst
Hvor var du?
Noen dager lyser sterkere når de er over
de sier god natt og gratulerer samtidig
verdens varmeste følelse
er å vite at man var på rett sted
til rett tid
for en gangs skyld
(trygve skaug)
Alt er så nær meg
Alt er så nær meg
denne velsignede dag.
Svaberget ligger
åpent med rolige drag.
Havbrisen vugger
vennlig den duftende tang.
Alt er så nær meg
ennå en lykkelig gang.
Barndommens vekster
gror i hver fure og sprekk
med sine kjente
bilde og rørende trekk.
Går her en liten
pike fremdeles hver kveld
og plukker blomster
og snakker høyt med seg selv?
Lenge var jorden
øde og himmelen tom.
Dypt i mitt hjerte
åpner seg rom etter rom.
Alt som er nær meg
gir meg et klarøyet svar.
Nå kan jeg rekke
hånden til henne jeg var.
Inger Hagerup
Det lille lyset
Det lille lyset,
ditt eget brennende sinn,
blender deg:
Den som går
med løkt i mørket,
han ser ikke stjernene.
Hans Børli
Blå fløyel
Et skjevt smil i rosa
Mens jeg stirret i Kabelvåg
Hun ropte. “Hallo! Hallo? Ta bilde av meg! Haaaaaalllloooo? …Hello?”. Jeg bare gikk. Etterpå angret jeg. Hun hadde ørevarmere på hodet, som ikke lenger traff ørene. Det må ha skjedd under leken. Hvordan ville lyset tegnet ansiktet hennes? Hadde hun fregner? Skjelte hun? Etter henne var alt så forvirrende. Jeg tenkte for mye, hørte ikke lydene, hang meg opp i ubetydelige saker. Ting jeg ellers ikke undrer særlig over. Men hun, hun kommer jeg til å tenke på en stund.
En vei mellom fortid og fremtid
Den kalde fine tia
Stillhet.
Stillhet. En furukongle faller dumpt til jorden. En furukongle falt! tenker jeg. Månen er høyt oppe, ilden flakker på de halvbrente branner og jeg vil gå ut. Og i den sene natten vandrer jeg hjem.
(Pan)
Ingen ting
Eg bryggar kaffen sterk.
Og morgonen kjem av seg sjølv.
Eg må ikkje prøva eller ikkje prøva.
Fuglane byrjar bare syngja.
Eg sit ei stund og pustar.
Til pusten pustar meg.
Det er for at sinnet ikkje skal
oppføre seg som ein kattunge
og snuse på alt og springa rundt
med skarpe klør på lengestolar og idear.
Eg bare sit her og pustar
som om ingenting har hendt.
Men eg er her. Fødd. Naken. Påkledd.
Opplærd. Fordumma. Forvirra.
Eg ser ut på piletreet.
Ein pilfink landar. Ser seg vaken om.
Kvitrar i det stigande.
Eg smiler.
(Helge Torvund)
Bak trærne
Kneble
Kabelvåg
Havnet i byen. Igjen. Som viste seg å være en jungel. Perfekt!
Da jeg først reiste til Lofoten, som bare skulle være for noen måneder, fikk turen navnet “Reisen til Kabelvåg”.
Det tok meg 6 år før jeg kom til Jungelbyen.
Så er dette et nytt kapittel da eller?
